Hvordan økologisk grøntvedlikehold lykkes

I tider med stadig mer intensivt arealbruk og den tilhørende utryddelsen av arter, er omfattende brukte områder som frukthager, skråninger, grøfter, veikanter, tørr grasmark eller veikanter viktig habitat og tilfluktssted for et stort antall dyre- og plantearter. For å ta riktig vare på disse områdene fra et økologisk synspunkt, er det en rekke ting å vurdere.

Å ikke slå er heller ingen løsning

Naturvern står overfor et dilemma når det gjelder slått. Omfattende slått er essensielt for å holde områdene åpne og for å sikre en mangfoldig flora og dermed et viktig habitat for en rik fauna. Men samtidig blir dyr og insekter både skadet og plutselig frarøvet sitt habitat. Men hva skal man gjøre hvis verken slått eller ikke-slått er det riktige å gjøre? Hos AS-Motor er denne konflkten godt kjent. Tross alt tilbyr høygressslåmaskinprodusenten de riktige slåmaskinene for nettopp disse krevende bruksområdene, som er preget av skråninger, busker, høyt gress og ufremkommelig terreng. Ekspertene fra ASMotor anbefaler derfor at slått av omfattende områder bør tilpasses økologiske sammenhenger og naturvernmål. Alltid med målet om å bevare og om mulig øke artsmangfoldet.

Vedlikeholdsintervall og vedlikeholdsperiode er avgjørende ved slått

Først og fremst har vedlikeholdsintervall og vedlikeholdsperiode en avgjørende innvirkning på hvilke dyre- og plantearter som slår seg ned permanent på et område. Dessverre finnes det ingen ideell vedlikeholdsperiode for alle arter samtidig. Derfor må enhver vedlikeholdsplanlegging ta hensyn til hvilke arter som skal beskyttes og fremmes. For å holde effektene av slått på flora og fauna så lave som mulig, bør det utføres så lite inngrep i området som mulig, men så mye som nødvendig. Ingen vedlikeholdstiltak er ikke et alternativ, da dette ville føre til at noen viktige planter mister sitt habitat. For å unngå krattvekst, er minst ett eller to kutt nødvendig på sentraleuropeiske enger. Unntaket her er noen få næringsfattige enger, hvor det er tilstrekkelig å slå hver annen eller tredje år. For å utarme et næringsrikt sted, er to til tre kutt og innsamling av kuttet nødvendig først.

Når det gjelder vedlikeholdsperioden, er det viktig å være mer oppmerksom på målet om hvilke arter som er i fokus for fremmingen. Følgende punkter bør tas i betraktning:

• Det første kuttet må være fullført før starten av vekstsesongen, dvs. innen midten av mars, for ikke å forstyrre bakkehekkende fugler.
• Områder rike på blomster bør bare slås når majoriteten av plantene, men minst 50 prosent, har falmet og frøene allerede er sådd.
• Hvis insektantallene er høye, bør slått utføres tidlig om morgenen eller sent på kvelden, når nektarsøkende insekter ikke er der ennå eller allerede har trukket seg tilbake. Insekter er også mindre aktive på kjøligere eller vindfulle dager og når himmelen er overskyet.
• For å beskytte fugler og villdyr, bør det første kuttet utsettes til midten av juli hvis mulig.
• Den beste måten å beskytte villdyr på er å forstyrre kvelden før ved å løpe av områdene og plassere luktmerker.
• Forsinket slått mot sommeren er positivt for planter, insekter og edderkopper.
• En veldig sen slått om høsten er perfekt for fugler, pattedyr, amfibier og reptiler. Det bør imidlertid bemerkes at veldig sen slått kan ha en negativ effekt på plantebiodiversiteten.
• Slått utenfor vekstsesongen anbefales ikke, da kuttet ikke vil bli flyttet og dyrene vil bli forstyrret i sin vinterdvale.

Slå i riktig retning

Slåretningen er essensiell for å beskytte dyr og insekter under slått. Ekspertene fra ASMotor anbefaler å slå fra midten av overflaten mot utsiden (figur 1). Dyrene i området blir dermed presset mot kanten og kan flykte i beskyttelse av vegetasjonen. Det samme gjelder for slått i striper (se figur 2). For å beskytte dyr på bakken eller fallende insekter, må en kuttehøyde på minst åtte centimeter alltid opprettholdes.

Ikke slå alt på en gang

For ikke å ødelegge verdifulle leve- og tilbaketrekkingsområder, må omfattende og samtidig slått unngås. I stedet bør uslåtte områder bevares som unnvikende og fluktområder for dyr. I tillegg kan underpopulasjoner av floraen fortsette å utvikle seg uforstyrret og deretter befolke de slåtte områdene på nytt. Disse såkalte gamle gressstripene bør ideelt sett måle 10 x 50 meter og bør ikke slås før neste år. Avhengig av muligheten og beskyttelsesmålet, bør ti til tjue prosent av området være uslått. Prinsippet om å flytte og rotere brakkstriper anbefales ved slått av områder seksjon for seksjon (figur 3). Hvis derimot hele området skal eller må slås innen to uker, anbefales såkalt stripe- eller mosaikkslått (figur 4).
Til slutt er de ovennevnte anbefalingene relativt enkle å implementere for økologisk orientert landskapsforvaltning og bør ideelt sett bli standarden. Selv om det ikke finnes beskyttende vedlikehold for alle dyr, er det mange små forbedringer som kan gjøres hvis prinsippene som er oppført overholdes, og disse forbedringene kan forbedre overlevelsen av populasjoner betydelig.